Her kommer landets største vedfabrikk

Aktuelt / Bjelland

På Bjelland i Lindesnes kommune sprenges og graves det nå for å gjøre plass til industriell helårs vedproduksjon. Her skal selskapet Trekraft as produsere 700 000 sekker bjørkeved årlig. Bak dette står lokalpatrioten Arne Roland (54), som også har fått med seg AT Skog på eiersiden.

TEKST: JOHS. BJØRNDAL, Norsk Skogbruk

Trekraft as vil bruke 25 millioner kroner på å etablere et produksjonsanlegg for ved, som er så rasjonelt at det kan konkurrere med de millionene av vedsekker som hvert år importeres fra Russland og Baltikum.

Tørking er vesentlig
Dette skal man få til ved hjelp av en profesjonell produksjonslinje med kunstig tørking. – Vi har kikket til sagbruksindustrien. Og tørkekapasitet er vesentlig, vi kan ikke ligge med ferdigvarer på lager i 6–8 måneder. Kontinuerlig tørking er også nødvendig for at dette skal bli en helårsaktivitet og dermed en forutsigbar avtaker av virke, sier Arne Roland.

Men helautomatisert blir produksjonen ikke, det er foreløpig ikke mulig. – Teknologien er ikke der og vi vil ikke være noe utviklingsprosjekt. Vi satser på standardisert utstyr og etter å ha testet litt har vi landet på en vedmaskin fra italienske Pezzolato. Det handler om å få en smidig håndtering rundt den og ikke minst en rasjonell og forutsigbar virkesflyt. Vi regner med at anlegget vil sysselsette 6–8 personer, sier Roland.

LOKALT ENGASJEMENT: Arne Roland bor og jobber i Stavanger, men har et stort engasjement for verdiskaping og sysselsetting i hjembygda.

Forutsigbar etterspørsel
Råstoffet skal hovedsakelig være bjørk, gjerne så kortreist som mulig. – I full produksjon vil vi ha behov for rundt 10 000 m3 årlig, men i første omgang regner vi med å få tak i 3–4000 m3. Kanskje kommer vi også til å produsere litt av eik, for eksport. Men det ideelle råstoffet er forholdsvis rettvokst bjørk med diameter 15–40 cm. Jo lenger vest vi kommer her, jo mer småvokst og krokete blir bjørka. Det er en utfordring for rasjonell produksjon, sier Arne Roland. Og denne utfordringen er det altså AT Skog skal hjelpe til med å løse.

– Vår erfaring tilsier at om det først etableres en forutsigbar etterspørsel, ja da kommer det også fram råstoff. Vi har mye bjørk som vi definitivt kan nyttiggjøre oss langt bedre enn idag, om vi klarer å etablere en konkurransedyktig verdikjede fra skog til fabrikk. Vi går inn i dette for å bidra til det, skogeierne har mye å tjene på at vi klarer å diversifisere skogbruket vårt bedre, sier adm.dir. Anders Øynes i AT Skog. Han er også styremedlem i Trekraft as.

Spørsmålet til Arne Roland blir da om det virkelig er mulig å konkurrere med importveden og samtidig betale nok for bjørka til at skogeierne finner det regningssvarende å sortere den ut? – Ja, det tror jeg absolutt. Råstoffprisen betyr selvfølgelig noe, men er ikke den tyngste posten i regnskapet. Og i dag går bjørka hovedsakelig sammen med energivirke, vi skal sørge for en prisdifferanse som gjør det interessant for skogeierne å sortere ut og levere til oss. Jeg har egentlig tro på utsortering så nær stubben som mulig, å gjøre det på en terminal tror jeg vil bety mer håndtering og større kostnader, sier Roland.

Dimensjoner: Den blir ikke seende helt slik ut, men skissen viser de ulike elementene i vedfabrikken som etter planen skal starte opp produksjon allerede i august.

Alt til samme kjøper
Arne Roland forteller videre at Trekraft selvfølgelig ikke har tenkt å kjøre rundt med tilhenger og levere ved til privatkunder. – Vi henvender oss til de store profesjonelle kundene, slik som byggevarekjedene. Årets produksjon gikk i sin helhet til Blå Kors Kristiansand. De trenger inntekter og driver ganske stort med arbeidstrening i denne regionen. Pakking og distribusjon av ved er en oppgave som passer godt for dem, mener Roland. Han forteller at Blå Kors også har kjøpt seg inn i Trekraft med en mindre eierandel.

Lokalpatriot
Arne Roland har siden han forlot hjembygda for mer enn 30 år siden hatt en mangslungen yrkeskarriére. Mye av tida i olje- og gassnæringen, og fra 2012 til 2017 som direktør i CHC Helikopter Service. Der fikk han med seg både en finansiell restrukturering av selskapet og den tragiske Turøy-ulykken, der 13 mennesker mistet livet. Siden har han drevet som investor og vært engasjert som midlertidig leder og ryddegutt i flere selskaper som har stått i forskjellige typer kriser og utfordringer. Senest var han midlertidig konsernsjef i Fjord Line. Dette er et stort ferjeselskap som har vært hardt rammet av reiserestriksjonene under pandemien.

– Det er et godt stykke fra dette til industriell vedproduksjon?

– Det kan du si. Men jeg har hele tida hatt et stort hjerte for hjembygda, der min far drev sagbruk og jeg selv er skogeier og har et feriehus. Og for noen år siden så det dårlig ut for Bjelland, da lå både skolen, nærbutikken og bensinstasjonen tynt an. Noen av oss stakk da hodene sammen for å se om det var mulig å få til noe med utgangspunkt i de lokale ressursene. Og da dukket blant annet idéen om å etablere industriell vedproduksjon opp.